Haugesund dag 1

Første gang jeg hadde sex var i Haugesund. Første gang jeg drakk meg dritings var også i Haugesund. Første gang jeg noen sinne innså hva livet har å by på, var i Haugesund.

Så derfor tok jeg turen i år igjen – til Den Norske Filmfestivalen.

Det er ikke så mye som lenger kan forbause meg her. De halvnakne alkoholikerne som gledlig stikker bakdelen i været i pur begeistring for motsatte (og samme!) kjønn, imponerer meg ikke lenger. Ølprisene har blitt en vane, så vel som at det ikke er minibar(!) på hotellet.

Dagen startet ganske friskt. Jeg hadde forsøkt å legge meg tidlig dagen før, og var sikker på at to glass rødvin skulle gjøre susen. Det gjorde det ikke. Søvnproblemer har som ofte lettest for å falle inn når du skal opp tidlig.

Dette resulterte i at jeg nesten forsov meg. Vekkerklokka på iPhonen stod på veldig svak lyd, derfor hørte jeg den ikke, men fikk heldigvis en telefon kl 08.45.

Så var det til Gardermoen, og etter en kjapp tur i minibanken, ventet en splitter ny opplevelse på meg – det var kaffe, direkte importert fra USA.

Jeg er kanskje en av de menneskene i verden, som ikke har smakt kaffe fra Starbucks, men til min store forbauselse hadde Gardermoen installert seg med en flunkende ny kaffebar. Jeg gikk inn og bestilte en ekstrem homoerotisk drikk, nemlig Cafe Latte. Jeg tenkte at dette måtte være fantastisk, og få smaksløkene mine til å synge i kor. Men jeg ville spare det.

Jeg tok begeret med meg gjennom sikkerhetskontrollen. Jeg var usikker på om det var lov, siden jeg hadde kjøpt kaffen på andre siden av kontrollen. Men det gikk.

Etter først å ha blitt positivt overrasket over at jeg ikke måtte kle meg halvnaken og bli befølt av en sikkerhetsvakt, slik jeg pleier, kunne jeg finne sakene mine, deriblant kaffen, og sette meg på en benk, etter et kjapt besøk hos kiosken for å kjøpe dagens VG.

Etter å ha fått øyekontakt med min norske favorittregissør, Dag Johan Haugerud, som skulle på samme fly som meg, og blitt starstruck for andre gang i livet, åpnet jeg den velduftende drikken som noen mener er overvurdert. Jeg lot kaffen trekke litt, og kunne kjenne den deilige duften sitre inn i neseborene. Det var fantastisk. Jeg tok en slurk. Det smakte ikke all verden. Alt dette styret gjennom sikkerhetskontrollen med et kaffebeger, pluss de 44 kronene det faktisk kostet, til ingen annen smaksfantasi enn pulverkaffe vannet ut, med en touch vanilje. Jeg ble ekstremt skuffet, og gikk inn på kafeen ved siden av, for å kjøpe en ordinær svart kaffe. Den smakte bedre, og var til eksakt halve prisen. Jeg kan med dette konkludere med at Starbucks er ekstremt oppskrytt.

Så var det inn på flyet.

Flyturen gikk som den pleier, rett opp, og egentlig rett ned igjen etter å ha lest to kronikker i dagens VG, snust én porsjon 06, og drukket en smoothie.

Flyet landet. Været var litt så som så. Litt overskyet, litt mørk himmel, litt sol. Ikke noe å rope hurra for. Jeg var ute av flyplassen på et blunk og ville finne nærmeste bar. Men jeg visste jo innerst inne at den var 20 minutter unna. Minst.

Jeg forsøkte å vinke til den første taxien jeg så. Opptatt. Så jeg vinket til neste. Ledig. Jeg hoppet inn.

Etter et kvarters samtale med taxisjåføren, måtte jeg begynne å sende noen SMSer. Så mange mennesker å møte, så liten tid. I hvert fall bare fem dager.

Vi kom fram til hotellet, og her starter humoren.

Jeg kom til resepsjonen, og ble lite overrasket. Det så ut som et dritthotell.

  • Hei, jeg skal bare sjekke inn. Marius Sørvik.
  • Ja, hva var navnet ditt?

Her skjønte jeg at resepsjonisten tilhørte lav-IQ-delen av samfunnet vårt.

  • Marius Sørvik
  • Ja, skal vi se, nå har det seg sånn at du er litt for tidlig ute.

Jeg tittet på klokken, den var 12.25, hvordan kunne det være for tidlig?

  • Ok, men er rommet ledig?
  • Rommet ditt er ikke ledig, men vi har et dobbeltrom ledig, som du kan få til samme prisen.
  • Ja, takk!

Jeg forestilte meg en suite, slik brudepar for på bryllupsreiser, når de er feilbooket.

Jeg tok gladlig i mot kortet, og gikk inn i heisen. Det var i tredje etasje. Jeg gikk bortover gangen med et smil. Lite visste jeg om hva som skulle vente meg.

Jeg låste opp døra. Den knirket litt. Kanskje spøker det på dette gamle hotellet. Med en farmor som er selverklært synsk, valgte jeg å ikke tenke så mye på det. Hvem vet om jeg også har disse genene.

Jeg lo med en gang. Det var det verste drittrommet jeg noen sinne i hele mitt skapte liv, fra fødsel til nå hadde sett.

Jeg så rett på den lille dobbelsengen. Bad til høyre, et lite skrivebord til venstre. Jeg vil tippe hele rommet var på 12 kvadratmeter. Jeg brakk meg. Plutselig måtte jeg løpe på do og spy. Helt seriøst! Hvem skulle jeg ringe og gråte og fortelle om dette? Jo, jeg ringte min kjære mor, min veileder i livet.

  • Mamma, hva skal jeg gjøre!? Sa jeg med et lite hulk i stemmen.
  • Det er vel ikke så mye å gjøre, kan du ikke konfrontere resepsjonen med det?

Jo, det var en god idé.

Jeg bestemte meg for å gå på do, og gjøre det.

Så jeg tok heisen ned igjen.

  • Unnskyld, men hva slags hotell er dette, for nesten 2000 i døgnet?
  • Det er et kvalitetshotell.
  • Det er jo ikke minibar her en gang!
  • Du kan kjøpe drinker her i baren.
  • Ja, la meg få to flasker rødvin og fem ølflasker opp på rommet.

Så jeg fikk det. Knertet den ene, og måtte forte meg. Norsk Filmdistribusjon arrangerte en presentasjon av høstens filmer kl ett. Jeg løp ned til Rica Maritim, hvor jeg tenker å tilbrenge mine neste hotelldøgn fra i morgen av.

Det var et ganske variabelt utvalg filmer, noen jeg gleder meg til, andre ikke, uten å si for mye.

Etter denne visningen, møtte jeg flere venner og kolleger. Vi planlagte å møtes.

Så jeg dro tilbake til drittrommet. Åpnet en øl til, jobbet litt, tok en dusj og en lur. Klokken ble seks, og jeg gikk ned til den lokale sportsbaren for å få med meg Manchester City – Southampton med min gode venn Øystein og tok en øl. City vant, til glede for min venn.

Så dro jeg til hotellet igjen, og sitter i skrivende stund i hotellbaren uten en kjeft, bortsett fra en skrivende, hardtarbeidende journalist ved siden av meg. Jeg måtte ha et glass vin for å roe ned angsten over at jeg befinner meg i et rottereir. Snart skal jeg på en fest på Rica Maritim, og tenker å booke rom der for resten av oppholdet.

 

På gjensyn.