Intelligenssprik

JEG ELSKER folk som er ufrivillige dumme. Det er en egenskap man kan le av.

JEG HATER folk som gjør seg dumme, og det slår meg at denne trenden vil få konsekvenser for framtiden.

Det heter seg at hvis du ser for lenge på TV, så får du firkantete øyne. En hypotese som mest sannsynlig ikke er sann. Det heter seg også at hvis du imiterer en karakter lenge og mye nok, så BLIR DU karakteren.

Det er helt sikkert null problem å få kineser-øyne, hvis du bare lager det nok ganger. Du kan bli sånn.

Derimot er det flere mennesker som gjør seg dumme, og til slutt blir det. Jeg tror det er der problemet ligger i forhold til utviklingen av det norske samfunnet, og at det dessverre stopper opp som en arrested development.

Vi er IKKE bortkjemte med for mye å gjøre. Vi sitter på ræva og suger til oss latskap. Til slutt blir vi late. Søndager er et klassisk eksempel på at mandagen ikke kommer helt i gang – som igjen gjør at tirsdagen blir slitsom og så videre.

En blanding av kognitiv tankegang og en rekke uheldige rutiner.

Vi elsker dumme karakterer i film, og ofte er det disse som redder dagen – SAVE THE CAT. Disse vi sympatiserer mest med. I grunn gjør vi det.

Jeg tipper halvparten av Norges befolkning kun leser overskriftene på viktige nyhetsartikler, og går hele dagen og kvier seg – basert på den lille informasjonen en stor, fet skrift kan gi.

Her feiler vi.

Når jeg nevner dette for folk, er det lite respons å få. Alle mener såklart at de er de smarteste, og at – imponerende nok – Norge scorer ganske høyt på IQ.

Joda, Norge scorer kanskje høyt. Men jeg tenker på utviklingen. Den har sunket drastisk siden 80-tallet da folk her til lands fikk geniale ideer, og satte dem ut i verden.

Folk TROR og SYNSER ekstremt mye. Arbeiderpartiet bygget landet, bla bla bla. Vi tror ting så mye, at vi til slutt ender opp med å tenke på dette som en fasit eller fastsatt konklusjon. Kommer noen og sier at, alle partier på stortinget i dag var med å bygge Norge etter krigen, så tror vi ikke på det. Bare et eksempel.

INTELLIGENSSPRIKEN gjør at når vi fører vanlige samtaler om dagligdagse ting, så blir det som å snakke til mose under en stein. Responsen er lite dårlig, og du ender samtalen uten noe å tenke på, eller erfare og lære.

INGEN kan nemlig alt. Alle trenger å lære nye ting hver dag, for å kunne fungere, men basert på at vi bruker mesteparten av tiden vår hjemme til ingenting, gjør at vi sliter og feiler.

Det er ingen utopisk livsstil, dét.

Når jeg sier ingenting, mener jeg selvfølgelig tiden vi bruker på internett og sosiale medier for å kun snappe til oss informasjon om at hunden til naboen til en bekjent av kusina di har vært hos veterinæren.

Gull. Vi elsker det.

Problemet er bare at vi BLIR bikkja til naboen til en bekjent av kusina. Like stor IQ.

Vi skjønner ikke metaforer lenger, vi vet ikke hva vi skal svare. For det meste er alt politisk ukorrekt, fordi vi TROR det er det.

Et godt eksempel er at mange sammenligner ABB og Hitler. Begge grusomme handlinger – helt korrekt. Samme verdensomspennende publisitet – feil.

Manifestet til Breivik er ikke nærheten av Mein Kampf som forøvrig står støtt som en påle i Tysklands historie. Breiviks manifest vil sannsynligvis aldri nå noen form for distribusjon eller offentlig, kollektiv lesning.

Og så religion. Finnes det en Gud? Er vi irriterte på Gud? Hvem er Gud?

For ungdommer flest i dag, så er den gentile Gud forskjellig fra Allah, og det er dette de svarer på eksamen, umotivert og uforklarende.

Med fare for å motsi meg selv – religion blir vasket ut på grunn av for lite kunnskap. Den er der, men ingen kan noen ting. Det fører til at den nye generasjonen og sikkert min sønn velger en darwinistisk levemåte. Katolikken i meg liker det ikke, selv om jeg ikke finnes troende.

Om det ikke finnes noen Gud, så finnes det heller ingen vitenskapelig bevis på hvem som skapte verden. Intelligenssprik, igjen. Som å snakke til mose som ikke kan forklare og uttype hva som egentlig blir sagt.

Norge er det landet i verden som forurenser mest. Mye på grunn av Oljeeventyret, som vi er så stolte av.

Bare så det er sagt, Norge leverer 1% av all olje i verden. Punktum… Tatt pr innbygger i betraktning, vel og merke.

I mine ører er ikke det suksess. Velferdsstaten vil kanskje vare i 40-45 år til. Så er det slutt. Når Finansministeren uttaler seg (i undertekst) sier han at vi kan bare fortsette å leve som griser, så lenge andre land i verden skjerper seg med forurensning. Smart type.

Ikke bare vil velferdsstaten gå under, men nordmenn (og alle andre, forsåvidt) blir dummere og dummere for hver dag som går.

Internett med sosiale medier og forum tar knekken på oss, rent intellektuelt. Vi synser over allting, men har vel egentlig ikke noen soleklar mening.

Vi vet ikke hva politikerne holder på med, når alt kommer til alt. Vi vet ikke hvem vi skal stemme på for at barn og barnebarn skal få en bedre verden. Ensidig, og uten noe å gjøre for å få det bedre. «Det er jo allerede så veldig fint å bo i Norge».

Jeg frykter det. Veldig langsomt, men allikevel. Vi gjør nådestøt på nådestøt og simple forsøk på å være en storby. Sorry, men vi er ikke det.

Folk som har vært i New York eller Paris, vet at Kaffebrenneriet ikke har god kaffe, og at det er altfor dyrt. De vet at et bakeri ikke skal hete Samson og selge kaker over disk som har ligget og tørket i flere timer. De vet at en chiabatta ikke lages sånn som vi lager det her til lands. De vet at en tacokveld med Nytt på nytt foran seg en lørdagskveld, ikke er god taco. Ikke god TV heller.

De vet også at olje ikke er eventyret, men solceller. For det første er det sol hele tiden, uansett, og det er det ikke med olje. For det andre så er det et jævlig godt og billig instrument å bruke. Når sola slokner, så slokner vi også. Enkel matematikk…