Påske de Fiss

Det er et helvete. Hver gang. De religiøse høytidene kommer smygende flere ganger i året. Alt og alle blir satt på pause, og alt stenges. Hele Norge stopper opp i en uke.
For mange er det deilig. Dra på hytta, fjellet eller reise utenlands. Stå på ski, sole seg, spise Kvikk Lunsj, appelsin, måke balkongen, garasjen eller fjerne istapper fra hyttetaket. Denne påskens hittil største gullkorn kommer fra den lille nevøen min på 5 år; «kan vi blåse opp bassenget i hagen nå?».

Alle gleder seg så mye til ferie. Verre er det for oss som teller timer til når vi kan være tilbake på jobb, og foran Macen, eller til kalenderen på iPhonen ikke har et eneste pusterom. I løpet av 2 dager fri har jeg rukket å «kjenne» på meg nakkeproblemer og hjertebank. Jeg stresser mer nå når jeg ikke har noe å gjøre, enn jeg gjør en vanlig onsdag med 15 møter på forskjellige steder av byen.

Det har ikke kommet til det punktet at jeg neste år vurderer å dra på Nerdomania på The Gathering, men at «refresh»-knappen på mailboksen begynner å gå varm – det er det ingen tvil om. Jeg gleder meg til mandag morgen når jeg kan kjøpe en kaffe på Wayne’s kl 9, og åpne Final Draft-dokumentet.

Ennå er det 4 dager igjen. Jeg får grøssninger.