Minst tre diagnoser

Det fins kanskje 10 følelser her i verden som er bedre enn en orgasme. Mestringsfølelsen står som nr. 1…

Alle har lyst på hevn 24 timer i døgnet. Det kan være de minste lille småting, men det skal ikke så mye til før du blir kåt. Det er jo det du blir. De sekundene etter en utført hevnaksjon er bedre enn sex. Det er den herligste følelsen av dem alle.

Kreative mennesker spesielt. De er så hevnlystne at de sliter med å komme opp med noe nytt hver gang. Tross sin kreative sans, sliter de med å komme opp med mer enn 3486 hevnplaner. I stedet sitter de i kjellerstua og skriver et bokmanus i mørket, mens de ser på porno og knasker paracet. Ikke kom å døm oss for å planlegge en husbrann…vi iverksetter det jo ikke. Feighet, kan du kalle det, men kanskje er det bare tanken på å hevne noen som gjør oss kåte? Utførelsen i seg selv er ganske kjedelig.

Norge skal være så «eget» hele tiden. Vi skal alltid finne på ting på egenhånd. Være helt uavhengig av de andre nasjonene og bare tenke rasjonelt på oss selv. Ikke skal vi inn i EU…ikke skal vi ditt, ikke skal vi datt. Det forventes, tror jeg, at vi skal være noen enstøinger som oppfører oss som rasshøl, og som klapper når charterflyet lander i Allicante.
Egentlig er vi ikke noe annet enn gubber og kjerringer som lever etter de mest grunnleggende regler vi har her i landet. Hvis du er en av de ungdommene som finner sanger og filmer på Pirate Bay – så må du også vite at noen holder øye med det. Vite at noen kjemper for at sånne som deg skal bli tatt med buksa nede begynne et helt annet liv enn det du har sett for deg. Dagens sosialistiske samfunn. Det er en litt annen interessant sak, hvordan vi fortsetter å spille sosialister, når vi egentlig innerst inne oser av ikke-sosialisme.

Hvis du kjenner deg igjen i mine beskrivelser på hevnlystenhet, så har du et snev av blått i deg. Du er sikkert en av de som vil ha Krekar ut av landet, samtidig som du aldri ville finne på å skrive det på Facebook, i frykt for å stilles opp mot veggen av en haug med politiske spørsmål.

Det er en grunn til at alle satanister og djeveldyrkere bor i en kjeller for seg selv. Hvorfor fundamentalister og analfabeter skiller seg så enormt ut fra oss andre. Så fort de åpner kjeften sin og sier noe offentlig, så er de redde for at staten kommer hjem til dem, setter på dem en tvangstrøye og låser dem inne i sjette etasje på Gaustad. Vi har nemlig sett det før. Kloke talere og forskere, som alle har fått kjenne på å bli hentet av den gule bilen.
Muligens fordi de har en feil teori om verden, men hva vet vi? Kanskje fordi de bærer på fakta som er så skremmende, at vanlige husfolk blir redde av det? Kanskje ser man filmer og tenker; «hmm, jeg er glad for at dette ikke hender i den virkelige verden», men så er det nettopp det det gjør. Det inntreffer oss som en vulkan. Vi har ikke fått noe som helst forvarsler om det, men det bare kommer. Det dukker opp i menneskeligheten som et stjerneskudd på lyse dagen. Og der sitter du, og føler deg som en dritt fordi du ikke skjønte det før og ikke hørte på satanistens emo-låt.

Alt dette kan være faktorer som fører til hevn og selvnytelse. Du bare vet det ikke, for det ligger så naturlig for deg. Men hva er naturlig? Det vi er vant med? Det vi har vokst opp med og blitt lært? Ja, hva har vi egentlig lært? At vi skal være en gjeng med A-sosiale drittsekker som ikke klarer å prise oss selv? At vi skal følge Janteloven til punkt og prikke, og alt det der?
Hvor høyt opp i systemet må vi egentlig for å finne svar på alt det vi liksom har lært? Jeg forestiller meg at det sitter en tulling ett eller annet sted langt inni jungelen som har svar på alle disse tingene. Totalt blottet for offentlig kommunikasjon. Litt som Howard Hughes. Ikke får han lov til å bli tatt bilde av eller bi offentliggjort på noen annen måte enn å sitte i et tre og vise seg hver gang en gorilla på to bein går forbi, med lengde nok til å legge merke til hva som foregår i de høyeste trærne. Vi som stiller alle disse spørsmålene føler oss litt som Darwin; som stadig møter motgang fra høyere dedikerte politikere og forskere. De har jo tross alt forsket på kosmetiske produkter, og testet ut hudkremer på rotter. Høyere makt i samfunnet fordi de har ødelagt livet til tusenvis av rotter. Det er som om hele deres tankegang er totalt blottet for sosial intelligens…